Vi skriver Akershus festning, 8. mai 1970, 25 år etter krigens slutt og avdukningen av Nasjonalmonumentet – landets mest offisielle skulptur. Gode, men ubekreftede rykter sier at kong Olav holdt seg borte i protest. Så kronprins Harald dro i en snor og frem fra en grønn presenning kom en amasone på over fem meter ledsaget av en bitte liten mann foran en velving av bronse. Det må ha gått et gisp over den lille machoforsamlingen av militære, politikere og geistlige – og andre menn som hadde kjempa under krigen – da den digre dama kom til syne. Stortingspresident Bernt Ingvaldsen holdt hovedtalen og Pastor Conrad Bonnevie-Svendsen, formannen for frigjøringsjubileets hovedkomité, skred over den støvete plassen mens Forsvarets Stabsmusikk spilte Vår Gud han er så fast en borg og slo fast med det han fikk frem av klerikal optimisme: «Det nye monumentet ser litt rart ut, men jeg tror det blir bedre».