Litteraturfeltet har, som alle områder i samfunnet, sitt hierarki. Visse forfattere troner høyt, noen stimler alle rundt, enkelte bukker dypt. «Man er ute i et rom hvor det er mange tydelige typer. Folk markedsfører seg selv», sa forfatter og oversetter Thomas Lundbo til Kristine Kleppo på bloggen forlagsliv.no, i anledning hans bok av fjoråret, «Karakterer etter La Bruyère». Det er en bok om samtida, men vokste fram av hans arbeid med den franske barokken. «Når jeg leser forestiller jeg meg et litterært miljø i Oslo. Er det tilfeldig?» spurte Kleppo. Neppe, svarte Lundbo: «Underveis mens jeg skrev begynte jeg å se paralleller mellom et fransk hoffliv i barokken og min nåtid. Hoffkulturen er en beskyttet boble der man ikke trenger å ta hensyn til verden utenfor. Ingen jobber med produksjon. Det handler om å iscenesette seg selv. Å vise hvem man er.»
