Det har vært lite å melde fra reclinerne den siste tida, og det er to grunner til det. For det første har vi vært på en lengre dannelsesreise, der måltidene var like store som minnesmerkene. For det andre var vi så drektige da vi returnerte at vi måtte hente de gamle syklene fra kjelleren. På en av disse turene i en lengre oppovergate føyk en sykkel forbi oss, og på setet satt en eldre og tydelig beinskjør dame med blomstret kjole og viftet med håndveska. Det kunne ikke kona tåle.