For to år siden tilbrakte familien vår sommerferien i Södertälje. Vi hadde ingen idealistiske baktanker. Vi ønsket bare å bo på vandrerhjem et stykke utenfor Stockholm. Det vil være feil å si at vi ikke la merke til at innvandrerne satte sitt preg på Södertälje. Vi så ikke mange andre etniske skandinaver på matsenteret i Hovsjö. Men vi handlet det vi trengte, og ungene fikk is. På badeplassen i Farstanäs var det langt flere vannpiper enn engangsgriller å se. Til gjengjeld oset vannpipene langt mindre enn engangsgrillene. Men de mørkhudete barna av begge kjønn var like glade i å bade som barna våre. Og da vår treåring løp av gårde ut i vannet, var de mørkhudete barna raskt på pletten for å fange henne inn, med vennlige blikk til oss som halset etter. Dette husker vi fra vårt besøk i Södertälje. Ved siden av besøk på folkemuseet Torekällberget, det private Scaniamuseet og korte togturer inn til Stockholm.