Jeg er på forfatterseminar i litteraturfestivalbyen Lillehammer og har vandret med hodet fullt av ord og inntrykk fra det ene arrangementet til det andre. På plenen til hagefesten til Nansenskolen er det folksomt som på en T-baneperrong i hovedstadsrushet. En dårlig sammenligning for øvrig; her serveres salater, grillmat og godt drikke, og de fleste er forfattere, fra skrivebords-skrivere til små/mellomstore som jeg selv. Her blir du ikke sett rart på om du tar initiativet til en prat om Rebolledos metaforer eller hva Pippi Langstrømpe heter på fransk. Det er overveldende å være her.