Det er snart ti år siden Jonas Gahr Støre på oppfordring fra Morgenbladets redaktør skrev en kommentar til Dag Solstads «Armand V», ettersom hovedpersonen muligens bar «mange likhetstrekk» med den daværende utenriksministeren. At en av landets mektigste og mest respekterte politikere tok seg bryet med å kritisere en omstridt samtidsroman, ble regnet som en liten begivenhet, i alle fall blant landets litterater. Leses det faktisk romaner i regjering og storting? Det er da ikke påske nå? Et lite og lykkelig øyeblikk kunne man innbille seg at den offentlige samtalen ble ført på romanens premisser, og at det å holde seg oppdatert på fiksjonene til en Thure Erik Lund eller Hanne Ørstavik, var like viktig for forvaltningen av riket som NOU-rapporter og EØS-direktiver.