Marianne Egeland påstår i Klassekampen 2. mai at jeg i en kommentar i Bokmagasinet 25. april setter «merkelapper som moraliserende» på hennes artikkel «Anerkjennelse og autentisitet i virkelighetslitteraturen» (Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift 1/2015). Det er feil. Jeg refererer til et en formulering i et intervju med Per Buvik i samme nummer av tidsskriftet, der han sier at «temmelig mye litteraturforskning fra mastergrad og oppover er […] moralsk og moraliserende». Henvisningen er en del av min argumentasjon mot Egelands artikkel, hvor jeg peker på at etiske dilemmaer ved framstilling av andre menneskers liv og gjerning finnes i mange slags tekster. Som eksempel viser jeg til hvordan Egeland karakteriserer forfattere og kritikere i et vitenskapelig tidsskrift. Argumenter finnes altså, og jeg gjengir Egelands egne formuleringer som belegg for en påstand om at hennes tekst har juridiske implikasjoner. Hvordan Egeland vil sikre «borgeres rett til beskyttelse mot uvelkommen invadering» i selvbiografisk litteratur uten å endre lovverket, altså en form for sensur, må hun selv forklare.