Du kan bla til neste sideBla med piltastene

I Kollontajs fotspor

Kjærlighetssvik: Flere nye bøker tar Aleksandra Kollontajs håp fra 1913 på alvor, og vil stille høyere krav til mannen.

Ebba Witt-Brattström

I 1913 skrev Aleksandra Kollontaj sitt berømte essay ‘Den nye kvinnen’. Hun eksemplifiserer med blant andre Sigrid Undsets «Jenny», som hun synes illustrerer «den kvinnelige sjelens omskaping, tilpasset de nye forutsetningene for hennes økonomiske og sosiale tilværelse». For den revolusjonære Kollontaj viser samtidslitteraturen at kvinnen er i ferd med å forvandles «fra et objekt for den mannlige sjelens tragedie til et subjekt for en selvstendig tragedie.»

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kommentar

Alt anna enn heilag

Olavsforteljingane: Stiklestad 2030 nærmar seg. Heldigvis slår nøkterne historikarar kaldvatn i blodet på mytemakerane.

Tapte Slaget: Heilag Olav i slaget på Stiklestad, foreviga av Peter Nicolai Arbo omkring 1859. Illustrasjon: Wikicommons

I år er det 1000 år sidan Olav Haraldsson vart norsk konge, utan at mange kjenner trong til å feira av den grunn. Annleis vil det vera om 15 år, då er det nemleg 1000 år sidan slaget på Stiklestad, der den same Olav vart drepen. Olavs dødsdag blir framleis markert med store arrangement over heile landet 29. juli, Olsok (ólafsvaka). Kristenkongen tapte slaget, men sigra i døden, som ei påminning om Jesus. Det var etter Stiklestad, at farsnamnet Haraldsson vart bytt ut med tilnamnet den heilage.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Essay

Fritt vilt

Sammen: Den moderne kjærligheten har løsrevet seg fra eldre tiders lover og regler. Det krever mer av oss, etisk sett.

Lena Andersson

Det finnes ett område hvor man i de sosialt ivaretatte velferdsstatene i Norden, mer enn andre steder, lever i tråd med klassisk liberalistiske prinsipper. På dette området – kjærlighetens og kurtiseringens – er tilsynelatende de fleste i disse landene enige om at frihet fra regulering er det eneste fornuftige prinsippet.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn