«En gang i tiden var litteraturen innvevd i livets sosiale og religiøse ritualer. I dag leser vi stille og for oss selv.» Slik oppsummerer Kaja Schjerven Mollerin litteraturhistorien på to setninger i forordet til den fine essaysamlingen «Sammen, hver dag» fra 2012. I fortsettelsen introduserer hun sitt eget prosjekt: «Det fellesskapet litteraturen fortsatt måtte ha kraft til å skape, er ikke lenger så konkret. Da jeg for en stund siden begynte å tenke over dette siste, fikk jeg lyst til å skrive en bok om fellesskap i litteraturen.» Boka var en samling korte og kloke essay (mange av dem opprinnelig publisert her i Bokmagasinet) om sentrale moderne forfatterskap – Alice Munro, Toni Morrison, George Orwell, Seamus Heaney og Herta Müller, for å nevne noen. Samlingen var samtidig ikke uten programmatisk schwung: Tekstene hun skrev om i boka hadde alle det til felles, ifølge Mollerin, at de at fortalte «om ulike fellesskap». Ikke nok med det: «Jeg har for det meste valgt meg tekster som formidler en tro på mennesket, tro på oss, tro på hva vi kan få til i fellesskap.»