Hva kan det frigjørende eller kritiske potensialet av seksualitet i samtidskunsten være, når markedet benytter seg av eksponering av «frigjort og overskridende» sex i alle medier? Idet jeg tar banen fra Tøyen etter et besøk på den mye omdiskuterte utstillingen Melgaard + Munch, blir jeg minnet på at utstillingen jeg nettopp har sett, har en kontekst som ikke slutter ved utgangsdøren, men er en del av den intimklamme fusjon mellom lyst, kunst, medier og marked. I sannhet en sur svie. Eller er det noe å hente her?