«Den var fin! Har du lagt over?» Det var ofte reaksjonen når noen hadde laget en god tening som «liknet» da jeg var liten. I hvert fall hvis den var tegnet på matpapir. Da kunne vi være temmelig sikre på at kunstneren bare hadde lagt det halvtransparentet papiret over et annet bilde og så tegnet opp strekene fra motivet under. I våre øyne var det juks og fanteri, og det hadde ingenting med kunst å gjøre. Men matpapiret hadde en klar begrensning, det nyttet ikke å legge det over en tredimensjonal virkelighet. Jeg prøvde en gang å tegne broren min på den måten. Silhuetten av kroppen gikk greit, men da jeg kom til detaljene i ansiktet måtte jeg gi opp.