For veldig lenge siden meldte jeg meg inn i SF, fordi det var et parti som tok stilling i saker som var viktige for meg. Da hadde jeg farta rundt i verden, sett rasismen i USA og apartheidpolitikken i sørstatene. Grotesk fattigdom i sør- og mellom-amerikanske land hvor anstendig arbeidende mennesker hadde så lav lønn at boligene var laget av sekker og paller. Vel hjemme fant jeg et miljø og et parti som tok internasjonal og faglig solidaritet på alvor. Nå forteller partiets nestleder Bård Vegar Solhjell til Klassekampen at krig og fred ikke betyr noe for velgerne, at engasjementet fra meg – og mine elleve venner som meldte seg ut av partiet etter angrepet på Libya – har vært likegyldig for velgerne.