Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Statlig vanstyre

Regjeringen ønsker å øke norsk konkurransekraft, men bidrar som bedriftseier selv til det motsatte.

Odd Dag Bjørndal

Grip makta: Som stor og ofte eneste eier i statlige selskaper, kan regjeringen aktivt påvirke selskapenes kurs i styrerommene. Her mottar olje- og energiminister Tord Lien (FrP) planen for utbygging og drift for oljefeltet Johan Sverdrup fra Statoil 13. februar. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Regjeringens hovedfokus i den forestående omstillingen av norsk næringsliv er å prioritere økt norsk konkurransekraft. Det fremkommer i den nylig fremlagte Eierskapsmeldingen (Meld. St. 27). Bakteppet er fallende oljepris, økte miljøkrav, en økonomi avhengig av cirka 80 prosent eksport og et statlig eierskap av om lag en tredjedel av verdiene på Oslo Børs.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Mellom pave og keiser

I mer enn 500 år klarte de italienske bystatene å beholde sin selvstendighet. Hvordan klarte de det?

Hans Jacob Orning, Universitetet i Oslo og Høgskulen i Volda

Alt var klappet og klart. Kardinalen skulle invitere Medicibrødrene Lorenzo og Giuliano til en bankett. To prester skulle gå på hver av brødrene med dolker og hugge dem til døde. Pave Sixtus 4. hadde garantert at drapsmennene ville få absolusjon, det var tross alt en god gjerning å felle en tyrann. Byens erkebiskop Salviati skulle gi klarsignalet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Naturligvis

De spiser av jordene mine!

Jeg har både strupe og stemmebånd, og jeg klager.

Elise Matilde Lund

Landskap med gravemaskiner: De eter og spytter ut, spytter ut og eter, for de har ingen strupe mer, bare en diger kjeft og en rumlende mage, skrev Rolf Jacobsen i 1954. Foto: David Nilsen /Flickr

Her om dagen kom det seks gravemaskiner inn på jordet, herregud for noen skapninger. Dette må jo være en feil, tenkte jeg. Jeg ble stående for meg selv og gruble. En, to tre …, nei lenger kan jeg ikke telle for det er jo bare tre prosent av det samla norske arealet som er jordbruksområder. Jeg løp ut for å fortelle dette til gravemaskinførerne, men de ville ikke høre. De sa at de skulle tygge jorda om til asfalt. Hva er det som skjer, er dette et slags helvete?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn