Jeg leser alltid Elisabeth Swensens kommentarer med glede. Hennes innlegg 28. februar beskriver godt hva vi har i vente når pasientenes rett til å velge står i sentrum, sykehusenes frihet til å utnytte kapasiteten bedre, private krefter skal slippe til, og det offentlige skal bli mer effektive og så videre.
Morten Harper skriver 26. februar at det ikke finnes noen dokumentasjon for at EØS-avtalen har gitt økt handel eller velstand.
De borgerlige makthaverne i Oslo mangler vilje og evne til å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
I 1998 hevdet daværende Frp-formann Carl I. Hagen at Oslo var i ferd med å bli en lovløs by. «Jeg skulle ønsket meg en politimester av Willy Haugli-typen, som kunne si fra skikkelig», sa han til VG. Oslopolitiet har siden klart å gjøre mye med kriminaliteten uten å ha en mann av Hauglis kaliber ved roret. Og jeg tror vi skal prise oss lykkelige over at det er helt andre politikvinner og -menn som i dag møter de utfordringene vi har knyttet til politisk og religiøs ekstremisme. Haugli og politikulturen han representerte spilte i alle fall en sentral rolle i å radikalisere store ungdomskull i hovedstaden den gang jeg selv vokste opp – en kultur Oslopolitiet siden forlot til fordel for dialog og forebyggende arbeid.