I et kort essay i coveret på sitt nye, sekstende studioalbum, «Terraplane», skriver Steve Earle følgende: «For min del har bare to tanker noensinne knyttet seg til the blues: Én; at den er veldig demokratisk, den vanligste av alle menneskelige erfaringer, kanskje det eneste vi virkelig har felles, og To; at en dag, når tida var inne, så skulle jeg lage denne plata.
Fongaard: Prøysens studiogitarist var også komponist, med gjenklang i dagens impro- og støyfelt.
Den høyst eiendommelige klangen fra Bjørn Fongaard (1919-1980) og hans gitarer lever videre.
Pussig nok, på grensen til det påfallende, var det lite snakk om ham i Prøysenåret som gikk. For Bjørn Fongaard var den faste og visstnok foretrukne studiogitaristen til Alf Prøysen. Men også mye mer, rent svimlende mye mer. På fritiden skrev yrkesmusikeren, elgitaristen og seksbarnsfaren fra Ekeberg i Oslo ustanselig nye komposisjoner. Da han døde var det blitt 250 av dem, i volum den mest omfattende produksjonen til noen komponist noensinne her til lands.