Å marsjere mot en drøm

Femti år etter borgerrettighetskampen i USA er det en illusjon å tro at vi har blitt kvitt rasismen, skriver Sindre Bangstad.

Sindre Bangstad

Samlet tropp: Familien til Martin Luther King Jr.s viktigste støttespiller, Ralph Abernathy, går i front i marsjen mellom Selma og Montgomery 21. mars 1965. Navnet på den hvite pastoren er ikke kjent. Foto: Abernathy Family

I disse dager er det femti år siden en av de mest betydningsfulle og dramatiske hendelsene i den amerikanske borgerrettighetsbevegelsens historie. Vi snakker selvsagt om de tre marsjene mellom Selma og Montgomery i Alabama i USA i mars 1965.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Signert

Vår syke sjel

All den bestialske volden på Internett er et symptom på noe mye større.

Stefan Sundström

Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com

Jeg synes det begynner å bli nokså uutholdelig å se på nyhetene. Jeg vil flykte. Jeg har vært på flukt fra nyhetene siden valget.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Grovt sagt

Kjære dagbok

21. februar 2015.

Ove Rønningsland

Halla. Jeg må få ut litt frustrasjon. For det første er jeg møkk lei asylbarna. Innerst inne driter jeg en lang marsj i hva som skjer med dem. De må gjerne bli for min del, men jeg er lenket i huet og ræva og må gjøre som folka rundt meg sier. Heldigvis finnes ordene «ingen kommentar», og som regel kontrer jeg mediene med at jeg må vente med å svare til behandlingene er over. Haha! Det funker hver gang.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn