Verden er ikke meningsløs, den er overfylt av meninger og fortellinger. Livet derimot, er strengt tatt en rekke biologiske prosesser, og mangler dermed fortellingens kjennemerker. Midt i dette paradokset er vi nødt til å oppholde oss. Morten Øen har gjennom to romaner skrevet om kunstfotografen Frank, som har svimet rundt i en konseptkunstverden herjet av nihilisme og viljeløshet, så vel som sadomasochisme og kroppsmodifikasjon. «Tellemarck» er den tredje boka om Frank, og kritikken mot det konseptuelle videreføres, men det er ikke kunsten som får svi denne gangen; skytset rettes mot fortellingene om verden og oss selv, selve konseptet om en sammenheng i tilværelsen.