I maskineriet
På tur til de døde drømmers havn.

Jeg hadde ordnet en deal med to taxisjåfører jeg kjente. Han første, la oss kalle ham «Sjåfør 1», rullet opp så nært dørstokken at jeg kunne skritte direkte inn i baksetet og si «Kjør, bare kjør» allerede på halvveien. Han kjørte meg til parkeringshuset, hvor han fikk slanget seg opp så tett inntil «Sjåfør 2» at jeg kunne åle meg ut vinduet og inn i neste bil, som kjørte meg hjem igjen. Der hang girlanderne klare både høyt og lavt, og det var disket og duket for gambling med både valuta og livet som innsats. «KOMITÉEN HILSER DEG» sto det i digre wallquotes bortetter de velurbelagte veggene.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn