Alle som skriver, det være seg romaner, avisartikler, Facebookinnlegg, dagbøker eller brev, vil før eller siden støte på grensen til det som ikke kan, skal, bør eller må skrives. Denne grensen er som en usynlig vegg, og det å forsere den er smertefullt, det kjennes i kroppen som en angst, noe sammenknyttet og forferdelig: krysser jeg denne grensen, får det konsekvenser, noe vil hende med meg eller med andre på grunn av det.