Jeg er av dem som ofte følger magefølelsen. Den stemmer ikke alltid, men ofte gjør den det. Når det gjelder gjenopptakelse av straffesaker, tenker jeg som så: Hvorfor i all verden gjør folk som har sona lange fengselsdommer alt de kan for å få saken gjenopptatt? Hva har de å vinne på det, hvis de er skyldig i forbrytelsen?
Skraper vi bare på overflata, om vi nevner Fritz Moen og Per Liland?
Uskyldig dømt?
Rønsen på fredag