Det begynte allerede da jeg var barn, jeg husker det ennå. Det var den dagen bestefar fylte 75. Jeg hadde fått æren av å servere ham det første stykket av marsipankaka, og det var da det skjedde; jeg nøys. Jeg nøys over hele kaka. Unnskyldende tittet jeg bort på bestefar: – Jeg er visst alltid forkjøla, snufset jeg. For jeg har et godt hjerte, men elendige luftveier.