«Takler du kritikk», spurte mellomleder Olsen. Jeg var ung og naiv i mitt første møte med yrkeslivet. Derfor svarte jeg ja. Uten å nøle. Selvfølgelig taklet jeg kritikk. «Kritikk er bra, og den gjør meg bedre», svarte jeg. «Det er da noe alle vet», sa jeg. Men fem uker inn i den nye jobben fant jeg meg selv likevel hulkende over skrivebordet. Mellomleder Olsens kritikk hadde slått meg ut. Jeg hadde tapt. Og det kjentes som om jeg aldri ville jobbe igjen.