I 1846–47 reiste den unge danske arkeologen Jens Jakob Worsaae til England, Skottland og Irland. Kong Christian VIII hadde gitt ham i oppdrag å finne og beskrive spor etter vikingenes bedrifter i disse områdene. Worsaae kjente godt til sagalitteraturens beskrivelser av skandinaver på De britiske øyer, og var opptatt av å dokumentere fornminner som kunne binde landene rundt Nordsjøen tettere sammen.