Dobbeltjubileet
Det er ikke Stortinget som har forsvart vår suverenitet sterkest.
Debatten i det store jubileumsåret har avklart at 1814-grunnloven ikke innførte demokratiet, men fastla en konstitusjonell «ramme» som de politiske prosessene, som først seinere ble mer demokratiske, kunne skje innenfor. Stemmeretten ved valg til Stortinget slik den ble vedtatt i 1814, var lenge avgrenset av privat eiendomsrett og av kjønn. Bare menn med eiendom over en viss størrelse hadde stemmerett og var valgbare. Først i 1913 ble begge disse stengslene mot demokrati endelig avskaffet. Men Grunnloven av 1814 bygde på en demokratisk intensjon – prinsippet om folkesuverenitet: At den politiske makten og konstitusjonen skal forankres i «folket» – altså i krefter «utenfor» selve staten.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn