De norske borgerkrigene regnes i norsk historie som den avgjørende fasen i overgangen mellom vikingtid og middelalder. Da urolighetene startet var Norge et løst integrert rike med omreisende konger og biskoper som var del av kongens hird. Etter 1240 gikk Norge inn i sin storhetstid som Europas største kongerike med en konge av Guds nåde, et eget erkesete og en landsdekkende lov.