En rekke utredninger og bøker har slått fast at Norges forhold til EU gjennom EØS-avtalen er demokratisk uholdbart. I den nye boka «Det norske paradoks» (Universitetsforlaget), med Erik Oddvar Eriksen og John Erik Fossum som redaktører, slås det fast med bred penn at den norske konstitusjonelle tradisjonen – den norske grunnlovsideen – kan stå ved et historisk veiskille, eller endog ved sitt endelikt. Som Eriksen påpeker, er ikke Norge bare forpliktet til å inkorporere et gitt sett av rettsregler; landet er forventet å inkorporere all framtidig lovgivning som er relevant for avtalen. Det gjør, skriver Eriksen, EØS-landene til medlemmer i en organisasjon som de ikke har innflytelse over; en organisasjon som har utviklet seg til «en kvasiføderasjon med statsliknende trekk». EU-retten har i realiteten forrang og direkte effekt i Norge på ubestemt tid, noe som gjør at Eriksen konkluderer med at Norges tilknytning til EU innebærer at det er etablert politiske maktrelasjoner og herredømmeforhold som bryter med selvstyringsprinsippet som Grunnloven knesetter. Hele konstruksjonen bryter med det grunnleggende prinsippet i Grunnloven om at folket skal gi lovene som det selv lever under, og at lovene er legitime bare når alle kan slutte seg til dem i en fri, offentlig debatt.