Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Det er bra med flere ulike feminister og intern stridighet, svarer svenske feminister:

For feministisk mangfold

Ellen Engelstad3. januar 2014

LIVAKTIG: Flere svenske feminister tar til motmæle mot at feminismen har mistet sitt fotfeste i Sverige. – Jeg opplever feminismen som livaktig, sier den profilerte feministen Jenny Högström. Her ser vi Gudrun Schyman og det svenske partiet Feministisk Initiativ ta del i prideparaden. FOTO: Erik Abel, SCANPIX

Svenske feminister slår tilbake mot anklagene om at de er for akademiske. Kampen om språket har alltid vært viktig for feminismen, mener svensk skribent.

Er den svenske feminismen for akademisk? I Klassekampen på tirsdag hevdet Kultur- og debattredaktør i Bergens Tidende Hilde Sandvik og redaktør i Manifest Tidsskrift Mímir Kristjánsson at den har blitt det. De peker på at feministene i Sverige er for opptatt av språk, og at det ikke kan endre samfunnsstrukturene.

– Blir du ikke politisk engasjert i møte med menneskene her, blir du det aldri, fastslår Kirsten Eeg. -Dette er det nærmeste jeg kommer en forståelse av arvesynd.

50 år i byens tjeneste

LivetMarianne L.L. Melgård (tekst) og Anniken C. Mohr (foto)3. januar 2014

Nyttårsaften, Skippergata i Oslo sentrum. Klokka er like over 11 og Møtestedet kafé har nettopp åpnet. Mennesker fra rus- og gatemiljøet, samt flere utenlandske, fattige mennesker, har begynt å fylle opp de 30 stolene. Her selges rimelig og næringsrik mat, og gjestene kan lese avis, spille spill, snakke med hverandre eller med de ansatte eller frivillige, eller bare ta en hvil i varmen. Kirkens Bymisjon driver tilsvarende kafeer i ni av landets ti største byer.

Rosene langs veien

I dagNils-Petter Enstad3. januar 2014

«Jeg får si som dikteren: Takk for rosene langs veien, takk for tornene blant dem.» Omtrent slik ordla Odvar Nordli seg da han kunngjorde at han trakk seg som statsminister. «Dikteren» var den svenske frelsesoffiseren August Storm, som skrev denne teksten i 1891, da han var 29 år gammel. Teksten er for lengst en del av en felles, nordisk salmeskatt, og oversatt både til bokmål og nynorsk.