I Margareta von Trottas spillefilm «Hannah Arendt», som har vært å se på norske kinoer i høst, er det ved flere anledninger klippet inn arkivfoto fra rettssaken mot Adolf Eichmann, den logistiske ingeniøren bak folkemordet på jødene og middelmådigheten som inspirerte Arendts berømte begrep om «ondskapens banalitet». Vi ser Eichmann sitte i glassburet og tråkle seg gjennom en av sine uendelig lange setninger, og vi får høre aktor Gideon Hausner holde sitt patostunge åpningsinnlegg. Det er også et kort klipp fra vitneboksen, av en mann som på fattet og gebrokkent engelsk ramser opp familiemedlemmene han mistet i nazistenes gasskamre.