Da Per Sandberg ble med i Fremskrittspartiet, hadde partiet to representanter på Stortinget og 3,7 prosents oppslutning nasjonalt. At han i det hele tatt ble med, er nærmest for en tilfeldighet å regne, skriver han selv. Han ble bedt om å stå på liste høsten 1986, men vegret seg, blant annet fordi Sandberg-navnet kunne bli en belastning for partiet. Sandbergene fra Skogn hadde fostret mange hissige og til dels voldelige menn, med Sandbergs egen far som en ikke ubetydelig representant («Han gikk under kallenavnet ‘Sjølen’ blant oss ungene, Sjølen som i Faen sjøl»).