Vi går i tanker om å ta over en gård. Ikke en liten stue på en knaus i Bygde-Norge, med noen sauer og vakker natur, men en storgård på Østlandet, med dyr og skog og kornproduksjon. Jeg har tenkt at vi har vært heldige; så mange bondeunger må ta mye større valg, som innebærer at de må flytte langt unna bylivet, godta lavere inntekter og usikre framtidsutsikter. Riktignok er ingenting avklart for vår del ennå, men valget er likevel enklere enn for andre med odelsrett, som nærmest må være for ideelle aktører å regne for å overta. Slik har jeg tenkt til nå.