* Debatten om nasjonal kultur har noe uvirkelig over seg, som en slags pantomimelek, der aktørene gjør rituelle bevegelser, men der man egentlig ikke lytter til hva den andre har å si, men først og fremst har som mål å fordømme. Troen på egne sannheter og diabolisering av den andre er framherskende. Og altfor ofte later man som om debattmotstanderen ikke har ett eneste fornuftig argument å komme med.