Jeg er en frafallen kommunist, men fortsatt svoren tilhenger av det pengeløse samfunn. Siden realiseringa av den ideen ser ut til å ta litt tid, må jeg pent finne meg i å bale med finansene. Og er det kanskje flere enn undertegnede som ikke skjønner bæret av AFP-oppgjøret? Jeg har liksom inngrodd tillit både til Magnus Marsdal og Per Østvold. Men nå som de har vidt forskjellig oppfatning av virkeligheten, hvem skal jeg tro på?