SV og Kristin Halvorsen har fått mye pepper etter SV-lederens tale på Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) om partiets utenriks- og sikkerhetspolitikk. VG er blant avisene som har angrepet henne i sterke ordelag. Like sterk har kritikken vært fra deler av venstresida, som har anklaget henne for å legge seg fullstendig flat i forhold til USA. Vi har selv kritisert SV og Kristin Halvorsen i harde ordelag, ikke minst for støtten til den USA-ledete krigen mot Jugoslavia og for at hun gikk inn for å aktivere artikkel 5 i Nato-traktaten etter 11. september. Vi er også kritiske til norsk deltakelse ISAF-styrken i Afghanistan. Likevel mener vi det er misforstått å kritisere Nupi-talen som «et nytt lavmål i kryping for USA». Etter vårt syn representerte Kristin Halvorsens tale på noen områder et klart framskritt i forhold til tidligere, først og fremst fordi hun her gjorde det klart at utenriks- og sikkerhetspolitikk primært handler om å forsvare egne posisjoner og interesser på en mest mulig konsekvent og klok måte. SV-lederen slo også fast at tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nord er en sikkerhetspolitisk hovedoppgave for Norge. Dette står i direkte motsetning til den sittende regjeringens uttrykte ambisjon om at Norge primært skal bruke forsvarsmakten til å krige for USA i andre land. I den grad SV bør kritiseres for noe i utenrikspolitikken er det derfor ikke for USA-lojalitet, men for altfor store illusjoner om hva Norge som «et utvalgt folk» kan utrette som fredsnasjon og humanitær stormakt i verden. Det er kanskje også her, i troen på det fornuftige i vestlig innblanding i andre land, årsaken til SVs utenrikspolitiske «vakling» ligger. USA er den viktigste trusselen mot verdensfreden, slik det helt riktig står i SVs program. Likevel ville det være fullstendig uansvarlig å invitere til støyende egenmarkeringer overfor andre land i egne nærområder. I stedet handler det om å utnytte ulike typer allianser og konflikter på en mest mulig strategisk og fornuftig måte. Slik sett krever regjeringsdeltakelse faktisk en form for realistisk pragmatisme. Så får andre påta seg rollen som vaktbikkjer.