Et borgerliggjort «kongehus» med tilfeldige medlemmer uten viktige slektslinjer er ingen grobunn for historisk symbolkraft.

Den royale historie har sin ubrutte linje fra faraoisk Egypt via det makedonske imperium, Romerrike og Bysantium til kongemaktens Europa. De europeiske monarkier har representert rike nasjonale og kulturelle tradisjoner med mange kloke og dyktige statsledere. Da Norge for hundre år siden valgte prins Carl av Danmark til konge, var hele Europa med Russland monarkisk, bortsett fra Frankrike. Men nettopp «ånden fra den franske revolusjon» gjorde at selv republikanere som Nansen og Bjørnson agiterte offentlig for valg av monarkiet, som ville berolige stormaktene og lettere skape aksept for Norge som selvstendig stat. Republikanske tankeganger ble oppfattet som opprørsk og farlig for den europeiske statsorden. I dag er kongemakten avskrellet og de royale hus forsøkes vedlikeholdt som symbolinstitusjoner for de siste ti store og små fyrste- og kongedømmer i Europa.