13. august 1905 var det en folkefest uten like i Kristiania. Det hadde vært en spennende vår. I slutten av mai nektet Oscar II sanksjon på en norsk konsulatlov, og statsrådene nektet å kontrasignere. Dermed hadde ikke Norge noen regjering under unionskongens ledlese, ingen andre nordmenn ville la seg utnevne som Oscar IIs statsråder, og på dette grunnlag vedtok Stortinget 7. juni 1905 at Oscar ikke lenger var norsk konge, og at unionen med Sverige hadde opphørt. Dette var en glitrende elegant politisk revolusjon, med en massiv folkevilje i ryggen. Selve manifestasjonen kom 13. august da folket ga sin tilslutning til oppløsningen med et overveldende flertall. 13. august er også en viktig dato i kvinnehistorien. Landskvinnestemmerettsforeningen krevde at kvinner skulle få delta i folkeavstemningen 13. august. Dette ble avvist av Stortinget. Dermed satte de i gang en storstilt underskriftsaksjon. Lenge før internett en gang var påtenkt, klarte de å samle inn 280.000 navn på tjue dager. Og det mens kvinnesakseliten var på ferie, og kjerringer flest midt i slåttonna. De mange kvinnene som skrev under bidro til et gjennombrudd i en av de viktigste kvinnesakene noen sinne. To år senere, fikk kvinner stemmer. 12. september har vi sjansen igjen.