«Et lite skritt for et menneske. Et stort skritt for menneskeheten,» skal Neil Armstrong ha sagt da han som første menneske på månen, tok sine første skritt. «Jeg kan se stygge arr på planeten vår,» sa astronaut Eileen Collins fra romferga Discovery forrige uke. Hun kunne se hvordan grunnen noen steder var forvitret, hun kunne se avskoging, og at atmosfæren var tynt som et eggeskall. «Vi astronauter hadde gjerne sett at folk tok vare på jorda og erstattet naturressursene som er brukt,» sa Collins. Rørt av oppfordringen bestemmer jeg meg for å sjekke mitt økologiske fotavtrykk. Det er en indikator som brukes for å måle menneskenes forbruk av naturressurser. Fotavtrykket måles i arealenheter, altså det arealet som er nødvendig for at naturen skal kunne fornye ressursene du forbruker. Å kjøre fly tar opp mye ressurser, for eksempel. Likedan det å spise kjøtt, fordi maten husdyra spiser, legger beslag på matjord. Tar man den plassen vi mennesker har til rådighet her på jorda – det vil si alt produktivt areal minus det som må stå urørt, fordi det tilhører viktige økosystemer – og deler det på antall mennesker, da får hver person 1,8 hektar. En gjennomsnittsperson i Ecuador bruker nøyaktig så mye av jordas bærekraft. Over halvparten (55 prosent) av verdens land lager små fotavtrykk. Deres forbruk tar opp mindre av den plassen de har til rådighet. Men så er det noen land som lager enormt store fotavtrykk. På topp ligger De forente arabiske emirater med 9,9 hektar per innbygger. På andreplass finner vi Kuwait og USA på 9,5. Folk flest bor i Kina, men der forbruker en gjennomsnittsperson bare 1,5 hektar. Enn så lenge. Tallene er fra FN-sambandets sider globalis.no, og skriver seg fra 2001. Siden har økonomien i flere land i Asia og Midtøsten vokst. Vi ser det blant annet i flytrafikken: FNs internasjonale organisasjon for sivil luftfart rapporterer nå at sivil flytrafikk økte med 14 prosent i 2004, og trafikken forventes å øke ytterligere de tre kommende årene. Hvordan vil planeten vår takle det?