«Jens Stoltenberg hevder at midlertidig ansatte utgjør et B-lag i arbeidsmarkedet. Men det virkelige B-laget er de som ikke har noen jobb. Derfor er det mest solidariske vi kan gjøre å la flere få en fot innenfor i arbeidslivet. Målet må være at flest mulig skal få fast jobb. Men KrF ønsker å hjelpe dem som står på utsiden av arbeidslivet, ikke minst unge, nyutdannede og funksjonshemmede. Får man først en sjanse gjennom et vikariat eller et kortere engasjement, stiller man langt sterkere når man senere søker fast jobb.» Einar Steensnæs i Aftenposten 29. juni 2005.Den nye arbeidsmiljøloven som ble vedtatt før sommeren har vært omstridt, særlig muligheten til mer bruk av midlertidige ansettelser. Begge sidene i saken, både regjeringa og opposisjonen fra venstre, har hevdet at det er hensynet til de som er mest utsatt i arbeidslivet som er viktigst. Når målet kan synes å være det samme, må uenigheten først og fremst handle om hvem som har den riktige virkelighetsbeskrivelsen. Så, hvordan fungerer egentlig arbeidsmarkedet?