Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Bolton

Yohan Shanmugaratnam
  • Med kongressen på ferie og uten Senatets godkjennelse utnevnte president George W. Bush på mandag den omstridte hauken John Bolton til USAs FN-ambassadør. Dette kan knapt sies å være overraskende. Siden han startet sin andre periode har Bush plassert sentrale allierte i en rekke strategiske posisjoner: Først Porter Goss, med nære bånd til det høyreekstreme eksilkubanske miljøet i Florida, til CIA. Så Alberto Gonzáles, en av djevelens advokater med juridisk ansvar for torturen i Guantánamo og Abu Ghraib, til Justisdepartementet. Videre John Negroponte, med blodspor som går fra Vietnam til Sentral-Amerika, som ny etterretningssjef. Condoleezza Rice overtok som kjent etter Colin Powell, som verken gikk overens med visepresident Dick Cheney eller forsvarssjef Donald Rumsfeld. Viseforsvarsjef Paul Wolfowitz ble sendt til Verdensbanken, og nylig ble den svært konservative John Roberts utnevnt til høyesterettsdommer. Dermed var det ventet at Bush, tross betydelig motstand, til slutt kom til å hamre FN-kritikeren Bolton på plass i FN. John Bolton er mannen som har uttalt at «det finnes ikke noe Forente nasjoner», og som understreket dette ved å si at «det ikke hadde gjort noe som helst forskjell om man fjernet ti etasjer fra FN-bygningen». Han har gjennom årelang republikansk tjeneste bevist at han handler konsekvent mot multilaterale forpliktelser og internasjonale avtaler som han mener ikke fremmer USAs nasjonale interesser. Denne troen ble igjen tydelig før Irak-krigen, da han hadde ansvar for våpenkontroll og sikkerhet. Bolton anklages av sine underordnede for å ha presset dem til å manipulere bevis for å underbygge administrasjonens krigslinje overfor Irak. Amerikanere er nå redde for at utnevnelsen av Bolton ytterligere vil ødelegge deres rykte i verden. Men det er likevel ikke amerikanerne – men snarere resten av verden, som nå bør være redde.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent