Livet kan forandre seg brått. Sykdom kan gjøre et handlekraftig menneske hjelpeløst. Smertene er utålelige, medisinene gjør sinnet sløvt, dagene flates ut på en madrass. Et liv hvor man pines av smerte og er fullstendig avhengig av andre – er det fortsatt et liv? Det har vært få skikkelige debatter om eutanasi, barmhjertighetsdrap, eller aktiv dødshjelp her i landet. Kanskje er det fordi døden er noe man ikke snakker om. Men det betyr ikke at dilemmaet ikke finnes. Blant helsearbeidere og leger på sykehus og gamlehjem blir det bare mer aktuelt i takt med at vi får flere eldre mennesker, som vi ved hjelp av ny teknologi kan holde i livet lenger enn det som var vanlig før. Om det er etisk forsvarlig å gi mennesker en lett og smertefri død ved avlivning, er et gammelt problem. Allerede i den hippokratiske ed (ca. 420 f.