Uansett hvor mye det snakkes om «kunnskapssamfunnet», og at forskning og teknologi blir stadig viktigere for oss alle, så glimrer disse temaene likevel ved sitt fravær i valgkampen. Og dessverre aller mest på venstresida, som ser ut til å ha glemt det Marx sa om at det nettopp er den vitenskapelige og teknologiske utviklinga som skal skape grunnlaget for et samfunn der alles behov kan bli dekket. «Manifest 2005» (i Klassekampen, 20. juni) for eksempel, ser kun utnytting av Norges råvareressurser som nøkkelen til økonomisk fremgang, som om vi fremdeles var et u-land, uten å nevne utvikling av kunnskap eller forskning som viktige forutsetninger for å opprettholde vår velferd. Og Ap og SV ser ikke ut til å ta selvkritikk for sin del av ansvaret for at Norge har sakket kraftig akterut som kunnskapsnasjon. Så mye at direktøren for Forskningsrådet nylig jublet i Dagbladet over at Norge visstnok ligger over verdensgjennomsnittet på vitenskapelige sitatindekser. Det mangler bare at helsedirektøren skal juble over at vi i verdens rikeste land fremdeles ligger over verdensgjennomsnittet i levealder. Foran land som Malawi og Kapp Verde-øyene.