Danmark har fått noe så spesielt som en 2350 siders utredning om den kalde krigen, utført av Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS). Rapporten tar delvis for seg de ytre truslene mot Danmark i perioden 1945-1991, men mandatet ble senere utvidet til også å gjelde indre politiske forhold. Eller som de konservatives leder Bendt Bendtsen uttrykte det: «Vi trenger å få belyst hvem som var de nyttige idiotene her hjemme». En viktig oppgave for utrederne ble derfor å finne ut om det fantes agenter og medløpere for Sovjet blant danske journalister og politikere. Det gjorde det ikke. Etter fem års intens jakt i arkiver både i vest og øst har utrederne heller ikke funnet noe som tyder på at Sovjet eller andre østblokkland på noe tidspunkt planla å angripe Vesten. Tvert imot var Warzawapaktens militære strategier utelukkende defensive både på 70- og 80-tallet. Dette var da også det rådende synet på venstresida, med unntak av ml-partiene, som delte høyresidas analyse av Warzawapakten som en aggressiv allianse. Beslutningen om å sette i gang den store danske utredningen er åpenbart seierherrenes forsøk på å omskrive historien i sitt bilde. Venstresida skulle stemples for sitt medløperi i forhold til Sovjet, mens høyresida endelig skulle få oppreisning for sitt heltemodige bidrag til Ronald Reagans kamp mot Sovjet-tyranniet. Rapporten har imidlertid ikke gitt de ivrigste revansjistene det de ba om. Det mest oppsiktsvekkende funnet i rapporten er at daværende SF-formann, tidligere DKP-formann, Aksel Larsen fungerte som agent for «vestlige allierte myndigheter», altså CIA. Rapporten viser at Aksel Larsen utleverte opplysninger om tidligere og nåværende partikamerater, interne politiske dokumenter og opplysninger om forskjellige politiske aktiviteter. Larsens egen begrunnelse var at han etter å ha tjent DKP i 40 år, hadde konkludert med at partiet ikke var noen annet enn en femtekolonne, og at hans altoverskyggende oppgave derfor var å knuse partikommunismen. Ingen storspioner for østblokken altså, men en CIA-agent.