I dag ville Jean-Paul Sartre ha fylt 100 år og vi hyller ham som en av det forrige århundrets største intellektuelle. I Folket i Bild skriver Lennart Rahm at med Sartre ble for første gang en filosof en motesak, en som rokket ved vanene og påvirket klesmotene. I kjellerklubbene Le Tabou og Le Lorientais ble det danset til dixielandband som Claude Luthers orkester med Boris Vian på trompet. Juliette Gréco i sine svarte klær og svarte lugg, med sanger av Jacques Prévert, Raymond Queneau og Sartre, framsto som den nye tidas muse, mens Sartre var dens ikon. Men i takt med Sartres popularitet kom også angrepene. I kommunistpressa ble han kalt falsk profet, mens den katolske kalte ham «Lucifer» og «marken i eplet».