Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Til kvinnen

20 år etter Gros historiske regjering med 40 prosent kvinner står vi i dag på tampen av å få en tilsvarende linje i bedriftspolitikken. Nå skal også styrene i de store bedriftene ha minst 40 prosent kvinneandel. Og selvsagt mumles det. Selvsagt hviskes og tiskes det i herresalonger over hele landet. Med mørk røst. Det er uhørt! tiskes det. Uhørt, er det. Tsk! På samme måte som det også for 20 år siden ble hvisket og tisket, med basstemmer, over det ganske land.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Hagen vrir kniven

Anders Horn

Carl I. Hagens klare beskjed om at Frp ikke vil gi sin støtte til en Bondevik-regjering etter valget sier mer om Hagens evne til å sette dagsorden på pressekonferanser enn om hans evne til å sette dagsorden i norsk politikk. Hagen ser tilsynelatende for seg at Kjell Magne Bondevik, på grunn av Hagens uttalelser på en pressekonferanse, skal kaste kortene straks statsbudsjettet er lagt fram i oktober. Årsaken skal være at Bondevik da ikke har den nødvendige støtte i Stortinget, siden Frp ikke ønsker å være støtteparti, og ikke har tillit til statsministeren.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

«Vi har kun dette liv å leve ...»

Bjørgulv Braanen

I dag ville Jean-Paul Sartre ha fylt 100 år og vi hyller ham som en av det forrige århundrets største intellektuelle. I Folket i Bild skriver Lennart Rahm at med Sartre ble for første gang en filosof en motesak, en som rokket ved vanene og påvirket klesmotene. I kjellerklubbene Le Tabou og Le Lorientais ble det danset til dixielandband som Claude Luthers orkester med Boris Vian på trompet. Juliette Gréco i sine svarte klær og svarte lugg, med sanger av Jacques Prévert, Raymond Queneau og Sartre, framsto som den nye tidas muse, mens Sartre var dens ikon. Men i takt med Sartres popularitet kom også angrepene. I kommunistpressa ble han kalt falsk profet, mens den katolske kalte ham «Lucifer» og «marken i eplet».

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn