I en lederkommentar etter nei-resultatet i Frankrike skrev jeg at ambisjonen for Europa, i stedet for dagens byråkratkapitalistiske mastodont, bør være et løst, multikulturelt og multinasjonalt fellesskap der alle medlemsstatene får beholde sine økonomiske, kulturelle og nasjonale særtrekk, samtidig som man samarbeider om saker og områder som egner seg for overnasjonalt samarbeid. Denne positive visjonen for et annet Europa, som selvfølgelig er noe helt annet enn Roma-traktatens, Enhetsaktens, Nice-traktatens og det nye grunnlovsforslagets EU (les for eksempel franske Attacs 21 punkter for forandring av konstitusjonen), har fått Svein Lund (6. juni) og Erling Folkvord (7. juni) til å hente fram storkanonene med påstander om at Klassekampen er i ferd med å bli en «Ja til EU»-avis. Erling Folkvord mener at neste logiske skritt for det åpenbart reaksjonære Klassekampen er å anbefale en ny sentrum-venstre-regjering å søke medlemskap i EU (!) Når RVs førstekandidat i Oslo i fullt alvor mener at vi i Klassekampen er blitt løpegutter for storkapitalens unionsprosjekt, i suveren forakt for alle de spaltekilometrene som faktisk er skrevet om EU i Klassekampen, har jeg egentlig ikke så mye mer å bidra med. Lykke til på ferden!