Karl Haakon Biehl døde den 28. april i år knapt førti år gammel. Det var fryktelig trist å få dødsbudskapet. For oss ble Karl Haakon en venn i løpet av den første tiden på hovedfag i statsvitenskap for over ti år siden. Det begynte med kollokvier om faglige tema og utviklet seg til et tett vennskap og arbeidsfellesskap på kort tid. Karl Haakon var en sosial pådriver med sin lune og underfundige humor, og ble snart et midtpunkt for gjengen. Samværet rommet mange faglige og etiske diskusjoner og pendlet mellom alvor og humor. Det var ikke mange dagsaktuelle emner som ikke ble belyst over utallige kopper med pulverkaffe. Likevel vil vi alltid huske ham for kreativiteten og humoren hans. Til stor glede for oss andre i gruppen var det knapt et møte eller en dag uten at vi alle fikk oss en god latter etter en ubetalelig kommentar fra Karl Haakon. Kanskje ikke alltid til like store glede for dem som satt ved nabobordene … Det å lese kronikkene han skrev var også en sann fornøyelse. Han jobbet for ulike aviser og redaksjoner, og før kronikkene og innslagene hans kom på trykk hadde de som regel blitt gjennomlest og kommentert av flere av oss. Med sitt skeive blikk på nyhetene som han vrei og vendte på, var det bare å gi seg over. Interessene hans spendte vidt, og han traff oss på forskjellige arenaer. Noen delte interessen for fotball med ham. Karl Haakons levende beskrivelser av viktige situasjoner fra fotball-VM i USA kunne få hvem som helst til å tro at de hadde vært der selv. Andre av oss delte hans interesse for klassisk musikk. Karl Haakon var vel bevandret i musikkens verden og kunne gjerne komme med en innspilling av et verk som han mente ville falle i smak. Han delte også gleden over malerkunst og litteratur med oss.