Hva har den internasjonale arbeiderbevegelsen og Wicca-heksene til felles? Jo, de feirer begge 1. mai. Denne merkedagen er nemlig akkurat et halvt år unna Halloween, og begge dagene er del av de nyhedenske heksenes rituelle kalender. Det betyr ikke at feiringen av 1. mai er ny. Tvert imot, har den som de fleste andre katolske merkedager, en hedensk opprinnelse. 1. mai ligger akkurat halvveis mellom vårjevndøgn (når natt og dag er akkurat like lange) og sommersolverv (som både markerer årets korteste natt, og at nettene igjen begynner å bli lengre). Dette er kanskje grunnen til at denne dagen regnes som den første sommerdagen. I en jordbrukskultur, hvor årets syklus er viktig og hellig, finner vi bestemte dager som markerer en overgang, slik som første sommerdag. Disse dagene ble sett på som farlige fordi de kaotiske – men kreative – delene av naturens krefter kunne trenge seg inn i en ellers ordnet verden. I Sør-Norge kalles dagen for Gaukarmesse. Den er knyttet til gjøken, og man kunne spå i fremtiden ved å følge med på hvordan den gol. Felles for alle spådomsformularene vi har overlevert er at de handler om tre ting; kjærlighet, helse og egen økonomi. Klassiske temaer med andre ord, som – skal man tro den tabloide pressen – stadig er like populære. Natt til 1. mai ble regnet som en dag da man kunne hente informasjon fra den kaotiske åndeverdenen og slik spå i fremtiden. Feiringen har mange typiske symboler på overgangen mellom lys og mørke. Ild er brukt for å symbolisere lyset og sola. Det har vært vanlig å tenne bål natt til 1. mai, og i Norge kalles dagen også «Lille gangdag» («Store gangdag» er 25. april.) Da gikk folket over jordene med tente fakler for å velsigne grøden, og for å skremme bort mørke makter. Maistangen; dette at vi tar inn nyutsprunget løv, er en annen skikk som antagelig stammer fra oldtiden, men en dag i dag pynter stangen mange 1. mai-frokoster. Å fremheve løvet blir på magisk vis å fremheve det evige livet i vegetasjonen, som nå endelig er i ferd med å komme tilbake igjen etter en lang og hard vinter. I Sverige, Danmark og Tyskland kalles dagen Valborgsmesse, og natta før for Valborgsmesseaften. Ifølge legenden dro den engelske prinsesse Walburga til Tyskland for å misjonere på 700-tallet, og hennes hellige gravstein utsondret etter sigende en helbredende olje. Valborg ble dyrket som en beskytter av markens grøde og er antagelig en levning etter en hedensk fruktbarhetsgudinne. «Walpurgisnacht», natt til 1. mai, er tradisjonelt sett på som en natt da heksene samler seg. 1. mai ble vedtatt som fridag og demonstrasjonsdag på den 2. internasjonale arbeiderkongress i Paris i 1889. Siden 1947 har dagen vært offentlig høytidsdag og lovfestet fridag i Norge.