Genterapi har hatt en vanskelig start, med flere dødsfall. Nå kan imidlertid et naturlig «genkorrekturverktøy», såkalte «sinkfingre», vise vei ut av uføret. Forsøk har vist at dette kan være de beste «genreparatørene» man har funnet til nå. Men genterapi er ikke det eneste sinkfingre kan brukes til. Å kunne skru gener av og på, eller til og med forandre dem, er det store målet for mange forskere. Dette vil kunne gi mye mer effektive måter å behandle sykdommer på enn de man har i dag. Mange sykdommer har defekte gener som i hvert fall én av årsakene, og for noen er dette den viktigste eller til og med den eneste årsaken. I en god del tilfeller er det snakk om feil på kun ett gen. Slike sykdommer har derfor naturlig nok vært det første målet for forsøk med genterapi, der man har forsøkt å føre inn nye, fungerende gener inn i cellene til pasienter ved hjelp av for eksempel virus som «transportør» («vektor»). Disse forsøkene har imidlertid støtt på vanskeligheter. Ikke bare har det vist seg vanskelig å få de nye genene til å komme på plass og fungere («uttrykkes») inne i cellene, det har også oppstått komplikasjoner, og noen pasienter har dødd. Forsøkene på genterapi har derfor mange steder stoppet opp, og mange har begynt å tvile på om genterapi noen gang kan bli virkelighet.