Etter to måneder med mislykkede forhandlinger har Iraks nasjonalforsamling fått opp farten: I går ble den kurdiske lederen Jalal al-Talabani utnevnt til ny president, samtidig som sjiamuslimen Adil Abd al-Mahdi og sunnimuslimen Ghazi al-Yawar begge ble utnevnt henholdsvis til første og andre visepresident. Disse tre kommer etter all sannsynlighet til å utnevne sjiapolitikeren Ibrahim al-Jaafari som Iraks nye statsminister «innen få dager», ifølge den kurdiske politikeren Hosyar Zebari. Til tross for denne utviklingen tyder mye på at amerikanerne aldri helt kommer til å få den politiske kabalen i Bagdad til å gå opp. Sjongleringene mellom sjiaer, sunnier og kurdere i de ulike postene tyder på en overflatisk politisk manøver basert på et vaklende splitt-og-hersk-prinsipp. Det enorme fokuset på forskjellen mellom sunnier og sjiaer, samt kurdere i den nasjonale politikken, er noe som er «importert» av amerikanerne. Saddam Hussein visste i sin tid å utnytte Iraks mangfoldighet, men han brukte primært klantilhørighet for å sikre lojalitet, en lærdom amerikanerne selv oppdaget noe sent. Kabalen som legges i dag kan altså vise seg å bli lite levedyktig, og ikke minst svært avhengig av en vedvarende militær tilstedeværelse fra USAs side. Dette vil igjen forsterke motstanden mot okkupasjonen.