Oslo, år 3095. En dyktig byplanlegger har fått uinnskrenka makt. Han heter Dennis Alfa Patricksen og er et ektefødt barn av Oslo. Han har lyst til å gjøre noe fornuftig i jobben. På nettet finner han en eldgammel sangtekst fra 1990:Stakkars stakkars stakkars stakkars stakkars lille store Oslo byPrøver absolutt alt for å vise verden at den er en verdensbyMen mange blir sjarmertav en haug med utestedermed utenlandske navnog svensker som servererStakkars stakkars stakkars stakkars stakkars lille store Oslo byHvor mange skal få lov til å forsøke seg å bygge deg på nyMan fjerner hus og gaterfor å ta hensyn til bilismenså bygger man parkeringshusog kaller det for IbsenSå hvis du er turistdra heller til Bergeneller JotunheimenMen jeg må være herfor her er mye som skjersom ikke skjer derTeksten treffer Dennis Alfa Patricksen rett i hjertet som ei pil med en pergamentrull rundt. Han bryter sammen i tårer. Det er jo som det skulle vært skrevet i dag, bortsett fra det utdaterte språket. Men han kan heldigvis det gamle skriftspråket fra den gangen Norge var sjølstendig.