Med fett på linsa
Kira Wager Malerier Galleri K1.-30. april. 32 år gamle Kira Wager har etablert seg som en av de mest anerkjente malere i sin generasjon, altså den generasjon kunstnere som ikke ville definere seg som moderne, men begynte å omtale seg som samtidskunstnere i stedet. Her til lands skjedde dette skiftet mellom moderne og samtidig på slutten av 1980-tallet. Et av de viktigste trekkene ved denne samtidsgenerasjonens arbeider er at de beveger seg mellom mediene, de er såkalt intermediale. Det heter seg at denne generasjonen aksepterer alle typer medier, også maleri, men i realiteten er det bare en bestemt type maleri som inkluderes. Kira Wager befinner seg i grenselandet mellom hva denne type maleri kan være, og hva den ikke kan være. Wagers rykte som maler baserer seg i hovedsak på noen udiskutable fakta. Det første er en kombinasjon av dyktighet og nøkternhet i malemåten som gjør at hennes malerier aldri faller gjennom på noen måte. Hun holder et jevnt og svært høyt nivå. Særlig gjelder dette hennes evne til å sette sammen fargeintervaller som må karakteriseres som virtuos. Hun har også utviklet en teknikk hun må anses for å være alene om, i hvert fall her til lands. Gjennom å male med transparent oljemaling på svært glatt underlag oppnår hun både en særegen lysfullhet i maleriet. Det hvite lyset fra underlaget skinner gjennom det tynne laget av maling, slik vi kjenner det fra vannfarger eller glassmalerier, samtidig som glattheten i underlaget borger for en gloss som gjør bildene kule og glattslikkede. Men disse to aspektene, uovertruffen dyktighet og original teknikk, kan ikke alene forklare Wagers bilders tiltrekningskraft. Det er også noe i dem som pirrer tradisjonalistene, eller skaptradisjonalistene, blant publikummerne i de prestisjetunge institusjonene som viser Wagers kunst.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn